Antallet gjess i Oslo og Akershus har økt siden 1980-tallet, men bestandsutviklingen er svært ulik for de tre artene som hekker i området (grågås, hvitkinngås og kanadagås). Økningen har medført en del problemer, først og fremst i forbindelse med store mengder gåseekskrementer på enkelte badestrender og andre friområder. Det er utarbeidet handlingsplaner for gjess både for Oslo og Akershus og flere enkeltkommuner i regionen. I tråd med disse planene er det gjennomført ulike bestandsregulerende tiltak. Disse har utvilsomt virket på bestanden av kanadagås, som ikke er en naturlig hjemmehørende art i Norge. Hvitkinngås er den arten som har økt mest de siste 10 årene, og i 2006 ble det startet eggpunktering som et bestandsregulerende tiltak på hekkeplasser i Oslo og Nesodden kommuner. Hekkebestanden av hvitkinngås i Oslo og Akershus var i 2009 på ca. 244 par (234 i 2007), og det er dermed denne arten som har den desidert største hekkebestanden i fjorden. Av grågås ble det i 2009 registrert 78 hekkende par i indre Oslofjord i Oslo og Akershus (65 par i 2007), mens det av kanadagås ble påvist 11 hekkende par (21 par i 2007). I tillegg hekker det en del par kanadagås og noen få par grågås ved ferskvannslokaliteter i innlandet i Oslo og Akershus.

            Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oslo og Akershus (NOF OA) har i en årrekke utført registreringer av hekkende sjøfugler i indre Oslofjord hvert annet år (se egne rapporter til Fylkesmannen). Disse registreringene gir et godt bilde av hekkebestandene i indre Oslofjord og utviklingen i disse over tid. Blant gjessene som holder seg i Oslo og Akershus om sommeren er det imidlertid en vesentlig andel av ikke-hekkende individer. En totaltelling av alle gjess i området i gjessenes ungeperiode fanger opp både hekkende og ikke-hekkende fugler, den gir innsikt i gjessenes ungeproduksjon, og den gir informasjon om hvordan gjessene er fordelt i området på den tiden da problemene med gåseekskrementer på badestrender og friområder er som størst. Det er behov for jevnlig (helst årlig) informasjon av denne typen for å kunne vurdere effekten av de bestandsregulerende tiltakene som gjennomføres og for å kunne utføre en god og kunnskapsbasert gåseforvaltning.

 

Kanadagås. Foto: Kjell Isaksen.

 

I 2007 ble det for første gang gjennomført en koordinert sommertelling av gjess i Oslo og Akershus. Tellingen ble organisert som et samarbeid mellom Friluftsetaten i Oslo kommune og NOF OA. Gjessene flytter mye på seg gjennom sesongen, og det er naturlig å se forvaltningen av artene i et videre perspektiv enn den enkelte kommune. Gjessene i Oslo og Akershus utgjør bestander som er felles for hele regionen. Tellingene i 2007 dekket derfor ikke bare Oslo kommune, men også lokaliteter i flere andre kommuner (særlig i Asker og Bærum). Tilsvarende tellinger, som omfattet et større antall lokaliteter i andre kommuner enn Oslo, ble gjennomført i 2008 og 2009.

            I 2010 ble det gjennomført tellinger etter samme mønster som i 2007–2009, og på noenlunde samme dato (fredag 16. juli). I tillegg ble det tatt med enkelte tellinger fra andre datoer i perioden 12.–18. juli. Dette gjaldt tellinger av kanadagås (og noen få grågjess) på lokaliteter der det ble vurdert som lite sannsynlig at de aktuelle fuglene ble telt den ordinære telledagen (i stor grad voksne med unger). Datamaterialet omfatter tellinger rapportert på NOF OAs Internettsider, med enkelte suppleringer fra Artsobservasjoner.no.

I midten av juli myter hvitkinngjessene, og de er da samlet på egnete lokaliteter med gode beiteforhold nær sjøen. Grågjessene har avsluttet mytingen på denne tiden, og forflytninger er trolig en viktigere feilkilde i telleresultatene for denne arten enn for de to andre.

Dekningen i Asker, Bærum og Oslo var god (tilsvarende som i 2007–2009). Innsatsen i andre kommuner har variert mer fra år til år, men generelt var dekningen der i 2010 vesentlig større enn i 2007, noe større enn i 2009 og på linje med 2008. Lokaliteter i Asker, Bærum, Oslo, Hurdal, Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Fet, Aurskog-Høland, Enebakk, Oppegård, Ski, Ås, Vestby, Frogn og Nesodden ble besøkt.

 

Hvitkinngås. Foto Kjell Isaksen.

 

Totalt ble det registrert 2390 individer av de tre gåseartene i de undersøkte områdene. Dette fordelte seg på 1273 (53 %) grågås, 849 (36 %) hvitkinngås og 268 (11 %) kanadagås (Tabell 1 og Vedlegg 1). I tillegg ble det registrert 8 hybrider mellom grå- og kanadagås (disse er ikke inkludert i det videre tallmaterialet). Flest gjess var det i Oslo kommunes områder (1499 individer, 63 % av det totale antallet). Dette inkluderer 168 individer på Langøyene og Skjælholmene i Nesodden kommune, der Oslo kommune er grunneier. I Asker og Bærum ble det registrert 555 gjess (23 % av totalantallet), de fleste i tilknytning til fjorden. I de øvrige kommunene ble det til sammen registrert 336 gjess (14 % av totalantallet).

            Sammenlignet med året før var det en økning i antall gjess som ble registrert, fra 1949 i 2009 til 2390 i 2010 (en økning på 23 %). Flere lokaliteter i innlandet ble undersøkt i 2010 enn i 2009. I Asker, Bærum og Oslo (med eiendommer i Nesodden), der dekningen var mest sammenlignbar i de to årene, var det en økning på 250 gjess (14 %) fra 2009 til 2010. Hvis vi sammenligner 2008 og 2010 for hele området er det en ubetydelig nedgang (46 individer færre i 2010; 2 %).

 

Tabell 1. Sammenfatning av resultatene fra koordinerte tellinger av gjess i Oslo og Akershus i juli 2010.

 

	Oslo m. eiendommer	Asker og Bærum	Øvrige kommuner	Totalt
Hvitkinngås	595	186	68	849
Grågås	807	340	126	1273
Kanadagås	97	29	142	268
Sum	1499	555	336	2390

 

 

De tre artene har svært ulik forekomst og bestandsutvikling. Det ble registrert totalt 849 hvitkinngjess i Oslo og Akershus, noe som er 47 individer (5 %) færre enn i 2009 (Figur 1). I Oslo og på Oslos eiendommer i Nesodden ble det registrert 40 (6 %) færre hvitkinngjess i 2010 enn året før, mens det i Asker og Bærum ble registrert 55 (23 %) færre. Det er gjennomført eggpunktering i de fleste hekkekoloniene av hvitkinngås i Oslo og i Nesodden i årene 2007–2010. I 2010 ble det for første gang også punktert hvitkinngåsegg i Bærum. Alle egg bortsett fra ett i hvert reir har da blitt punktert. Andelen unger blant de registrerte hvitkinngjessene i Oslos områder under tellingene var henholdsvis 16 % og 8 % i 2009 og 2010 (57 færre i 2010) (Tabell 2). Antallet voksne fugler var stabilt eller svakt økende. I Asker og Bærum var ungeandelen 17 % i 2010, mot 28 % året før. I 2008 var det svært tørt i rugeperioden og i første del av ungeperioden, noe som trolig bidro til en lav ungeproduksjon dette året. Forholdene i 2009 og 2010 var mer normale og sammenlignbare.  

Ifølge sjøfugltellingene utført av NOF OA hekket det 155 par hvitkinngås i Oslo og på Oslos eiendommer i Nesodden i 2009, mot 164 par i 2007 (en nedgang på ni par (5 %)). I hele indre Oslofjord i Oslo og Akershus var det en liten økning i hekkebestanden i samme periode (fra 234 til 244 par (4 %)).

 

Tabell 2. Andel unger av totalt antall aldersbestemte individer under de koordinerte tellingene av gjess i Oslo og Akershus i perioden 2007–2010.

 

	Oslo m. eiendommer	Asker og Bærum	Øvrige kommuner	Totalt
Hvitkinngås
2007	26	33	-	27
2008	11	24	-	16
2009	16	28	-	19
2010	8	17	40	12
Grågås
2007	14	36	-	19
2008	37	41	20	33
2009	30	11	-	24
2010	7	19	19	11
Kanadagås
2007	15	-	-	16
2008	30	-	15	23
2009	18	-	37	31
2010	26	-	12	17

 

Grågås. Foto: Kjell Isaksen.

 

Av grågås ble det under tellingene i juli 2010 registrert 1273 individer i hele området, noe som er 371 (41 %) flere enn i 2009 (Figur 2). Det er stor variasjon i antallet grågjess som er registrert under tellingene i perioden 2007–2010. Tallene fra 2008 og 2010 ligger 350–500 individer over resultatene fra 2007 og 2009. Dårligere dekning og dårlige værforhold bidro trolig til det relativt lave antallet i 2007. Resultatene fra NOFs sjøfugltellinger viser at hekkebestanden av grågås i fjorden har vært noenlunde stabil mellom 60 og 80 par de siste 10 årene. En vesentlig andel av grågjessene som forekommer i Oslo og Akershus om sommeren må være ikke-hekkere fra andre deler av landet eller fra utlandet, noe som vil kunne gi stor variasjon i forekomsten mellom år. Andelen ungfugler av de aldersbestemte grågjessene var på 11 % (7 % i Oslo med eiendommer) i 2010, mot 24 % (30 %) året før (Tabell 2). Den registrerte ungfuglandelen var overraskende høy i 2008 (da det ble registrert et høyt totalantall for arten), men dette året ble bare en mindre andel av grågjessene aldersbestemt. Det kan være vanskelig å aldersbestemme grågjess så seint på sommeren, og dette utgjør trolig en betydelig feilkilde.

Hekkebestanden av kanadagås i indre Oslofjord i Oslo og Akershus har vært i jevn tilbakegang siden 1992, da det ble registrert 58 hekkende par. Under NOF OAs sjøfugltellinger i 2009 ble det funnet 11 par kanadagås i dette området, mot 21 par i 2007. Reduksjonen må ses i sammenheng med de bestandsregulerende tiltakene som er gjennomført i flere kommuner. Utviklingen i bestanden i innlandet er lite kjent.

Under tellingene i juli 2010 ble det registrert 268 kanadagjess, mot 362 og 151 individer i henholdsvis 2008 og 2009 (Figur 3). Det relativt lave antallet i 2009 har nok sammenheng med at det var noe dårligere dekning dette året enn i 2008 og 2010. Ungfuglandelen har vært i størrelsesorden 15–30 % i perioden 2007–2010, uten noen tydelig trend (Tabell 2).

 

 

Prosjektet er initiert og ledet av Friluftsetaten i Oslo kommune, og er gjennomført i nært samarbeid med flere andre kommuner og ikke minst NOF OA. Prosjektet har fått støtte fra Viltfondet. Lørenskog og Rælingen kommuner har bidratt med tellinger på sine arealer. NOF OAs medlemmer har utført en betydelig dugnadsinnsats i felt. Alle takkes for sine verdifulle bidrag.

 

 

 

Figur 1–3. Utviklingen i antall hvitkinn-, grå- og kanadagjess registrert under koordinerte tellinger i juli i Oslo og Akershus i perioden 2007–2010. Dekningen har variert noe mellom årene, og 2007 er året med dårligst dekning (se hovedtekst).